Om metoden
Tunnelering er en framgangsmåte for etablering av store rør i løsmasser. Rørene skyves inn i terrenget fra en pressegrop ved hjelp av store hydrauliske sylindere. Etter hvert som røret presses innover, blir massene i en vogn bakover og ut til pressegropen. Der blir vognen heist opp og tømt.
Ved tunnelering brukes primært tykkveggede, spesialarmerte betongrør i størrelser fra 1200 mm til 2000.
Det aller første røret som blir presset inn, er et spesialkonstruert startrør i stål. Startrøret inneholder alt av nødvendig utstyr, blant annet elektronisk utstyr for styring. Dette røret gjenbrukes og presses helt ut i mottaksgropa. Startrøret er alltid tilpasset den dimensjonen som skal presses.
Innenfor tunneleringsteknologien finnes det flere maskintyper med høy presisjonsgrad. Maskiner med lukket front, såkalt slurry-maskin, og maskiner med åpen front. Begge kan kjøres med og uten overtrykk.
Bruksområder
- Tunnelering egner seg for etablering av rør under veier, jernbane, elver, bygninger, koller, flyplasser, hage- og parkområder og fyllinger.
- Metoden kan også benyttes for rektangulære kulverter og gangtunneler i alle størrelser.
- Tunnelering er en egnet metode i sand, leire og siltige masser.
- Med ekstra tiltak er det mulig å forsere hindringer i form av fjell, stein, kombinasjonsmasser, armert betong, stålspunt, bjelker og treverk.
- Det finnes flere eksempler på at tunellering gjør det mulig å etablere rør der konvensjonelle metoder ikke er gjennomførbare.
Kapasitet
- Rørdimensjoner fra 1200 mm til 2000 mm
- Kan presse enkeltstrekk i lengder over 500 meter
- Pressekrefter opp mot 1200 tonn er mulig
Fordeler
- Gjør det mulig å etablere store rør uten å grave over terreng eller infrastruktur.
- Trykker rør i lange lengder med svært god nøyaktighet, i både side og høyde.
- Trafikk kan gå som normalt oppe på bakken mens tunelleringen skjer, for eksempel under vei eller jernbane.
- Metoden kan gi store økonomiske gevinster, spesielt på store dyp. Dette fordi man slipper store kostnader knyttet til graving, spunting, transport av masser inn og ut av anlegg, trafikkomlegging/stenging og re-asfaltering av veier og gater.
- Miljøregnskapet slår positivt ut gjennom redusert CO2–utslipp, redusert transportbehov og begrenset terrenginngrep.
Kjekt å vite
Ved prosjektering av rørtrasé må det tas hensyn til eksisterende infrastruktur. Riggområde, plassbehov for presse- og mottaksgrop og eventuelt behov for spunting av groper må kartlegges. Grunnforhold og massenes beskaffenhet må også kartlegges. Grunnvannsnivå kombinert med type masse vurderes.
Ved tunnelering er det betongrør som primært benyttes. Betongrørene er tykkveggede og spesialarmerte, for formålet. Glassfiberarmerte polyester rør (GRP) kan også benyttes, for tilpasset utstyr. Det produseres rør med dimensjoner fra 600mm og opp til 4600mm. For rektangulære kulverter finnes utallige dimensjoner opp til 2500x2000mm. Det er egne tilpasninger for gangkulverter. Betongrørene monteres sammen med stålmuffe og spiss-ende med pakning.
- Størrelse på pressegrop prosjekteres ut ifra rørenes dimensjon og antall. Lengde på grop er cirka 11 meter.
- Det støpes en bunnplate, avrettet etter fall på prosjektert trasè.
- Det kreves trapp/trappetårn som adkomst til pressegrop. Stige er ikke godkjent.
- Avhengig av gropas dybde, prosjekteres den for spunting og avstivning. Det er spesielt viktig at bakveggen og massene i dette området står urørt, da dette arealet skal fungere som motkraft til pressingen.
- Mottaksgropa prosjekteres ut i fra de nødvendige sikkerhetstiltak som trengs. Den har en lengde på cirka 4,5 meter og er tilpasset slik at startrøret kan trykkes ut i gropa eller sjakten.
- Det kreves plass til følgende:
- Lagring av betongrør
- Lagring av tunnelerte masser
- Graver/kran for fjerning av utgravde masser, og for løfting av rør
- 10 fots utstyrscontainer
- Hydraulikk aggregat
- Blandeverk ved bruk av bentonitt
- Brakke
- Parkering om nødvendig
- Pressegrop og mottaksgrop sikres etter gjeldene forskrifter
- Bunnen i pressegrop etableres noe lavere enn underkanten av startrøret
- Gropa skal ha utløp for vann, eventuelt pumpesump
- Startrør løftes ned i pressegropa. Deretter skyves det innover i massene med hydraulisk kraft fra to eller fire store pressesylindere.
- Utstyret inne i startrøret fjerner massene etter hvert som røret blir presset innover.
- Massene transporteres bakover i vogn fra startrøret og ut til pressegrop. Der heises vognen opp for tømming.
- Når startrøret er trykket fra pressegrop og inn i massene, senkes de nye (betong)rørene ned i gropa, bak startrøret, og pressingen fortsetter.
- Etter hvert som det tunneleres, tas det kontinuerlig mål av dybder, fall og retning.
- Startrøret kan styres i vertikal og horisontal kurve. Det benyttes laser eller gyro.
- Riktig og nøyaktig innstilling av maskinen er viktig.
- Pakkboks for tetting inn mot masser i pressegrop, etableres.
- Presseramme plasseres i grop, og retning og fall sjekkes opp imot stikningsdata.
- Bakspenn/mothold må dimensjoneres i forhold til opptredende pressekrefter.
- Tunneleringsloggen inneholder informasjon om pressekrefter, fall, retning, tidsforbruk, hindringer, massetype og bentonittrykk
Bentonitt er et naturlig produkt som benyttes som smøring i prosessen for å minske friksjonskreftene. Det inneholder ingen miljøfarlige stoffer og blir værende i bakken, mellom massene og røret.
En grundig dokumentasjon av grunnforhold og grunnvannstand er en av de viktigste forutsetningene for et vellykket prosjekt. Det er derfor en god investering å gjennomføre slike undersøkelser i forkant.
Prosjekter med tunnelering
Kontakt oss om tunnelering
Fyll ut kontaktskjema
Kontaktperson
Tor-Erik Olimb
Senior konsulent
(+47) 905 99 369
tor-erik.olimb@olimb-anlegg.no