Om prosjektet
Da avfallsdeponiet i Lillesand var fullt, måtte det enten gjøres større eller flyttes til et annet sted. En skrøpelig drensledning under området gav noen utfordringer, men med styrt boring ble det en god løsning til slutt.
Prosjektinformasjon
- Oppdrag utført for LiBir i mars-april 2018
- Boring av 216 meter lang trasé med 5 meter høydeforskjell og inntrekking av ny drensledning under avfallsdeponi
- Boring gjennom flere ulike masser: Leire, sand, myr og komprimerte deponimasser av ukjent beskaffenhet som hadde fått god til å sette seg gjennom mange år.
-Man kan jo spørre seg hvorfor vi trenger et større deponi når vi ikke lenger kaster søppel der. Det vi deponerer i dag er først og fremst forurenset grunn og betong, for eksempel jord, grus, sand og mudder som stammer fra eiendommer som har vært brukt til produksjon og næring. Det er et stort behov for å deponere slike masser forsvarlig, og da LiBiR fikk utvidet tillatelse til å ta imot 80 000 tonn årlig, trengte vi større plass, sier Bjørn Korsvik.
Drensledning i elendig forfatning
Grunnleggerne av deponiet hadde tenkt godt og sørget for å legge ned en drensledning under fyllinga da den ble anlagt. En inspeksjon med kamera inni ledningen viste imidlertid at tilstanden til det tretti år gamle betongrøret var elendig, med forskyvninger og korrosjon etter år med tæring fra forurenset sigevann fra avfallsmassene. Konklusjonen etter kamerakjøring var at det ikke var forsvarlig å utvide deponiet oppå ledningen. Den ville mest sannsynlig kollapse.
Hadde boret i deponi tidligere
Korsvik var opptatt av å finne den beste løsningen for LiBiRs deponi. Kunne det la seg gjøre å bore under deponiet og trekke en ny drensledning gjennom? Han gjorde undersøkelser og forhørte seg med andre som kunne tenkes å kjenne litt til metoder og muligheter, og hadde etter hvert forespørsel på boring ute hos flere selskaper. Olimb Anlegg var et av dem.
-Olimb kunne fortelle at de hadde boret i tre avfallsdeponier tidligere – og lykkes alle tre gangene. De kunne selvsagt ikke garantere at de skulle klare det for oss, det forsto vi jo. Å bore i et fjell av gammelt søppel av ukjent type og innhold er ikke det samme som å bore i naturlige masser. Det er jo helt umulig å si hva boret støter på underveis. En slik jobb innebærer en åpenbar risiko for at den ikke lar seg fullføre, og må skje med forbehold. Dette var vi klar over da vi bestilte oppdraget. Men håpet var selvsagt at Olimb, med sin kompetanse og erfaring, skulle klare å gjennomføre det vi vurderte som den aller beste løsningen på vår utfordring.
Ikke rett fram
Olimb startet på jobben i midten av mars, og det skulle vise seg å bli nok av utfordringer med å bore den 216 meter lange traséen, med fem meter høydeforskjell, for ny drensledning under deponiet. Underveis skulle flere ulike masser forseres: Leire, sand, myr – i tillegg til komprimerte deponimasser av ukjent beskaffenhet som hadde fått god til å sette seg gjennom mange år.
Arbeidet stoppet opp flere ganger på grunn av ulike hindringer som medførte en del omboring, og tok totalt sett noe lenger tid enn beregnet. Bjørn Korsvik innså tidlig i prosessen at det ikke var til å unngå.
-Jobben var på ingen måte rett fram, for å si det sånn. Det kunne svinge veldig fra dag til dag, og fra time til time. I det ene øyeblikket smilte vi fra øre til øre fordi det gikk så bra, og i det neste hadde vi nesten tårer på kinn, sier han i en lattermild tone.
Skyndte seg langsomt – kom i mål
Driftssjef i Olimb Anlegg AS, Øystein Olimb, kan bekrefte at det var en til tider strabasiøs oppgave, selv for det erfarne teamet som var satt på jobben.
– Utstyr ble bygget om flere ganger for å takle utfordringene. Gjennomføringene var til tider svært tidkrevende og satte mannskapene på en tålmodighetsprøve. Her gjaldt det å skynde seg langsomt og ikke gjøre noe overilt. Man har sjelden så mange sjanser når man først er i gang!
Strevet og tålmodigheten skulle heldigvis svare seg. Ved inngangen til påsken ble oppdraget avsluttet med ønsket resultat.
-Olimbs mannskap gjorde en fenomenal jobb. Ny drensledning er på plass under deponiet, og vi føler oss 100 prosent sikre på at vi valgte den riktige, tekniske måten å løse det på, forteller en tydelig fornøyd oppdragsgiver i LiBiR AS, Bjørn Korsvik.
LiBiR er navnet på det interkommunale selskapet som forvalter innhenting, mottak og behandling av søppel og slam for Lillesand og Birkeland kommune. Selskapet utfører i dag primært henting av avfall, men har også en deponifunksjon, selv om denne har endret seg betraktelig med årene.
Ny bruk av deponiet
-Da vårt deponi ble anlagt i 1986, kastet man alt mulig på fyllinga. Mat, papir, plast, bildekk, metall, traktorer – hva som helst egentlig, forteller driftssjef i LiBiR, Bjørn Korsvik.
På de mer enn tretti årene som har gått siden deponiet i Lillesand først ble tatt i bruk, har utvikling av systemer for avfallssortering og ikke minst deponiforbudet fra 2009 endret hvilke typer avfall som blir levert. Ingen materialer med organisk, nedbrytbart innhold havner i deponiet i dag. Deler av fyllingsområdet og de gamle massene er dekket til, og på overflaten finnes det knapt synlige tegn igjen av søppelfjellet som en gang ruvet i Birkelandsveien i Lillesand.
